Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.



Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Avtaleslutning i digitale nett

Next page:
Previous page: E-handel Next page: Betaling via Internett

Avtaleslutning i nett og digitale signaturer

Av professor dr. juris Olav Torvund
Institutt for rettsinformatikk / Bing & Co

Artikkelen er primært skrevet for ikke-jurister, som en slags standard dokumentasjon til de etterhvert ganske mange foredrag jeg holder om dette temaet.
 

1. Utgangspunkt: Avtaler sluttet elektronisk er gyldige

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått spørsmålet "er en avtale inngått elektronisk gyldig?" eller har hørt uttrykk som "krav til en juridisk gyldig avtale" når folk snakker om krav til nettet. Men spørsmålet er helt feil stilt. Så lenge vi holder oss til Norge og det øvrige Norden, kan vi klart slå fast følgende: Det finnes ingen generelle formelle krav til hvordan en avtale skal inngås. Man kan gjøre avtalen skriftlig med 17 undertegnede kopier, man kan inngå avtale ved et diskret nikk, en finger i været, ved en telefon, ved håndslag, ved å drikke kjøpskål, og selvfølgelig ved at man utveksler eletroniske meldinger. Det eneste kravet er at begge partene er innforstått med at de nå inngår en avtale. Men å si at det ikke finnes generell formkrav er omtrent som å si at det ikke finnes noen lov som forbyr nordmenn å gå på ski til Sydpolen. Fravær av forbud og annen regulering betyr ikke at man ikke behøver å vite hva man gjør, at det er risikofritt eller at man kan legge i vei uten å være forberedt.


 
 

2. Lovgivningen er ikke tilpasset automatisk avtaleslutning - subjektive forhold

Avtaleloven ble gitt i 1918, og har i hovedtrekk fått stå uforandret siden den gang. Den gang sluttet man gjerne avtaler ved utveksling av brev, eventuelt telegrammer hvis det var noe som hastet. Dette bærer loven preg av. På mange måter beveger vi oss nå tilbake til dette utgangspunktet. I de senere år har et av avtalerettens problemer vært avtaler inngått gjennom forhandlinger, der avtalen gradvis vokser fram etterhvert som partene blir enige. Da kan det være vanskelig å avgjøre når man har kommet så langt at det faktisk er inngått bindende avtale, og det er vanskelig å dokumentere i ettertid hva som egentlig ble sagt under forhandlingene. Når man bruker elektronisk skrifllig kommunikasjon, går man tilbake til utveksling av meldinger. Det er ikke lenger uklart hva som faktisk sto i en melding, selv om innholdet i meldingen i seg selv kan være uklart. Slik sett kan vi si at avtaleloven passer bedre enn den har gjort på lenge.


 

2.1 Et løfte er bindende når det kommer til mottakers kunnskap

Men avtaleloven forutsetter at informasjonen behandles av mennesker i begge ender av transaksjonen, og menneskenes bevissthet er av og til avgjørende. Et løfte, som bl.a. omfatter tilbud, kan kalles tilbake inntil det har kommet til mottakers kunnskap, se avtaleloven § 7. Skoleeksempelet er at man sender et tilbud i et brev. Brevet ligger i mottakers postkasse, men mottaker har ennå ikke lest brevet. Tiludet har da kommet fram, men det har ikke kommet til mottakers kunnskap. Hvis tilbyder da ringer til mottaker og trekker tilbudet tilbake, så har dette skjedd tidsnok. En datamaskin har ikke kunnskap om noe som helst. Hvis jeg bestiller en bok via hjemmesidene til Norli, så har ikke Norli dermed fått noen kunnskap. Og hvis leveringssystemet i stor grad er automatisert, er det ingen person som får direkte kunnskap om mitt kjøp i det hele tatt. Tar man avtaleloven på ordet, betyr det at jeg kan kalle tilbake mitt tilbud om å kjøpe boken (for det er faktisk et tilbud om å kjøpe), helt fram til noen hos Norli får kunnskap om mitt kjøp. Og det får de kanskje ikke før jeg kommer tilbake med boken og forteller at jeg ikke vil ha den likevel.

Hvis man kjøper og selger aksjer via internet, vil en bokstavtro anvendelse av avtaleloven gi gode muligheter: Siden den megler man handler med ikke har fått kunnskap om transaksjonen, kan man når som helst trekke sitt tilbud om kjøp eller salg tilbake - f.eks. hvis det viser seg at det kjøp man gjorde ikke var så smart likevel.

Jeg mener man her bør lete etter løsninger som gir partene en viss rett til å gå fra en inngått avtale, slik man har det for forbrukere i angrefristloven. Men det er ikke helt enkelt å etablere velfungerende løsninger på dette området, og denne artikkelen er ikke stedet for en mer inngående diskusjon av dette spørsmålet.


 
 

2.2 Krav om god tro

Mange bestemmelser lar rettsvirkning være avhengig av god tro, gjerne formulert som spørsmålet om adressaten for en melding forsto eller burde ha forstått .... eller tilsvarende formulering som dekker det man gjerne kaller aktsom god tro. Igjen er problemet at en datamaskin verken forstår eller burde forstått noe som helst. Maskinen gjør det den er programmert til å gjøre, og reflekterer lite over hvorvidt det er fornuftig eller ikke.

Man kan spørre om et system bør være designet slik at det fanger opp unormal adferd. Dette vil kunne fange opp såvel feil som forsøk på svindel. Men det blir spørsmål om eventuell risiko for systemsvakheter, og ikke et spørsmål om god tro. Det blir vanskelig å hevde at dårlig designet system var i "ond tro" når det ikke klarte å fange opp en feil som et bedre system hadde stanset.


 
 

3. Spesielle formkrav

Det at man ikke har noen generell formkrav, betyr ikke at man ikke har formkrav enkelte avtaletyper. Så man kan gå ut fra at enhver avtale kan gjøres formløst. På forbrukerområdet får man stadig flere krav om skriftlighet. Man kan få et inntrykk av at EU mener at forbrukernes interesser er ivaretatt bare man sørger for å drukne dem i papir som de fleste aldri leser. Så nye forbrukerregler basert på direktiver fra EU inneholder gjerne krav om skriftlig informasjon og skriftlig avtaler. Samtidig arbeider et annet DG i kommisjonen for at man skal avskaffe skriftlighetskrav for å legge forholdene til rette for elektronisk kommunikasjon ......

Noen bøker om E-handel


More >>
Digitale sertifikater og sertifikattjenester
Roller, oppgaver og ansvar : en tillitsorientert tilnærming til sertifikatutstederens villedningsansvar. Boka henvender seg først og fremst til jurister, men kan også være relevant for IT-konsulenter og andre som arbeider med informasjonssikkerhet og løsninger for elektronisk signatur og identitetsforvaltning.
RefNr: 9788245005899
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
Elektronisk forvaltning i Norden
Praksis, lovgivning og rettslige utfordringer. I denne boken drøfter artikkelforfatterne utvalgte problemstillinger med relevans for alle forvaltningsorganer som vil omstille virksomheten ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
RefNr: 9788245005547
Bestill fra:
Bokkilden

Gå hit for full oversikt over bøker om E-handel.


Previous page: Previous page: E-handelNext page: Betaling via Internett Next page:

Next page: Betaling via Internett Next page:

Previous page: Previous page: E-handel