Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.

For mer om opphavsrett, les min bok Opphavsrett for begynnere.

Bokomslag

Se mer om boken her.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

2.2 De enkelte verkskategorier

Next page:
Previous page: 2. Hva er et åndsverk? Next page: 2.3 Samleverk

2.2 De enkelte verkskategorier

2.2.1 Skrifter av alle slag

Enhver form for test kan ha opphavsrettslig vern: Skjønnlitteratur, faglitteratur, bruksanvisninger, osv. Men selv om det står "skrifter av alle slag", så betyr ikke det at enhver tekst er vernet. Teksten må ha verkshøyde. En melding om at dagens forelesning er avlyst pga av sykdom har ikke verkshøyde. Men jeg vil ikke forsøke å trekke den nedre grense - det er litt for mange eksempler på at det har endt med at man har sagt at det som da var moderne lyrikk ikke har verkshøyde. I ettertid har slike forsøk gjerne en tendens til å bli stående som et uttrykk for manglende forståelse for moderne lyrikk heller enn god forståelse for opphavsrett.

Det er en nedre grense for hva som kan vernes opphavsrettslig. Et ord vil ikke være opphavsrettslig vernet. Jon Gisle laget ordet rostrolongitudekvotient da han skrev sin bok Donaldismen (det er forholdet mellom nebblengde og hodehøyde, og rostrolongitudkvotienten korrelerer i følge Jon Gisle med Donalds temperament). Men selv om Jon Gisle har skapt ordet, har han ikke opphavsrett til det. Jeg kan fritt bruke ordet her, uten å innhente noe samtykke.

2.2.2 Muntlige foredrag

Som nevnt er det ikke noe krav om at et verk er fiksert. En tekst som bare har er uttrykt muntlig kan også være vernet. En forelesning fremført uten manuskript vil være et åndsverk. Som nevnt ovenfor er det ikke noe kvalitetskrav, så også en dårlig forelesning vil være et åndsverk så lenge foreleseren har gitt den sin egen form.

2.2.3 Sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hørespill

Som det fremgår av § 1 annet ledd nr 3 er et sceneverk mer enn manuskriptet og eventuelt den musikk som benyttes. Regi, scenografi, koreografi kan også ha opphavsrettslig vern. Men her beveger vi oss inn i et vanskelig grenseområde. En skuespiller har ikke opphavsrett til sin skuespillerprestasjon. Det betyr ikke at skuespillerprestasjoner ikke er vernet, men de er vernet etter en egen regel om vern av utøvende kunstneres prestasjoner (åvl § 42, se avsnitt 14.1). Det er ikke lett å trekke en grense mellom en skuespillerprestasjon og regi, eller mellom dans og koreografi. Svein Tindberg hadde for noen år siden stor suksess med stykket "Evangeliet etter Markus", som ikke var annet enn Markusevangeliet ordrett fortalt. Regi og scenografi var enkel. Det var skuespilleren i et helt ordinært antrekk, og den eneste rekvisitten var en enkel stol. Det er ingen tvil om at det var en meget stor skuespillerprestasjon. Men var det også en regi og scenografi som har et selvstendig opphavsrettslig vern? Det er vanskelig å tenke seg at noen andre som setter opp et stykke hvor en stol er eneste rekvisitt kan anses for å krenke opphavsretten til den som hadde regien i "Evangeliet etter Markus". Man kan tenke seg tilsvarende fra dansens verden, hvor koreografien kan være enkel med betydelig rom for improvisasjon, hvor det er danserens uttrykk som bærer forestillingen. Danseren som utøver kan levere en fantastisk prestasjon som gjør det til en strålende forestilling. Men er det også en opphavsrettslig vernet koreografi bak dette? Vi er her i en gråsone og jeg vil ikke forsøke meg på noe svar.

Det gjelder en del særregler for fremføring av sceniske verk, som er begrunnet i at den som skaper et sceneverk gjør dette med henblikk på scenisk fremføring og får sine inntekter fra dette. Dette har betydning både for i hvilken grad et verk kan fremføres uten samtykke, og har betydning for hvordan man klarerer rettigheter. Det er enkelt å klarere rettighetene for å fremføre musikk. Det gjøres i praksis ved at man betaler vederlag til TONO. Men man kan ikke bare sette opp Phantom of the Opera, eller en annen musikal uten å innhente samtykke. Da er det ikke tilstrekkelig å betale vederlag til TONO. Det kan derfor bli spørsmål om hvorvidt noe er en scenisk eller konsertant fremføring av musikk. Det er mange coverartister, og man kan lage et ABBA-show hvor ABBAs sanger fremføres i ABBA-kostymer og betale vanlig TONO-vederlag for dette. Men man kan ikke sette opp musikalen "Mamma Mia", som i hovedsak består av ABBA-sanger. Hvor grensen går mellom disse to fremføringsformene er ikke lett å avgjøre.

2.2.4 Musikkverk, med eller uten tekst

Musikk er vernet som kunstnerisk verk.

2.2.5 Filmverk

Filmverk er en komplisert kategori. Man har manus, en dialogforfatter, regissør, kanskje komponist av originalmusikk, fotografer, osv. Alle disse og flere til kan ha en (med)opphavsrett til det ferdige verket.

2.2.6 Fotografiske verk

Det tok lang tid før det ble akseptert at et fotografi kan være opphavsrettlig vernet. Synspunktet var at en fotograf bare avbildet noe slik det var. Han skapte ikke noe. Fotografen hadde vern for fotografiske bilder etter bestemmelser tilsvarende dagens § 43a, men dette er et mer begrenset vern. Fotografier var regulert i en egen lov fram til 1995, da fotografilovens bestemmelser ble innarbeidet i åndsverkloven samtidig som fotografi ble inkludert i "det gode selskap" som kan nyte godt av opphavsrettslig vern. I dag er fotografiske bilder, som er fotografier som ikke har verkshøyde, vernet etter § 43a, se avsnitt 14.3.

2.2.7 Billedkunst

Malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst er vernet som kunstverk. Det samme gjelder skulpturer av alle slag.

2.2.8 Bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket

Bygningskunst, eller arkitektur, er en vanskelig kategori. Funksjonelle løsninger har ikke vern, og det samme gjelder arkitektoniske løsninger som er diktert av funksjonen. Når man tegner en enebolig hvor inngangen er på den ene langsiden, soveromsfløyen til den ene siden og stue/kjøkken den andre veien, spisestue som en del av stuen med lett adgang fra kjøkkenet, og det hele skal tilpasses bygningsforskriftene, tidens mote og kanskje Husbankens rammer, da blir det ikke stort spillerom for å skape bygningskunst. Det gir ingen stor kunstopplevelse å vadre rundt på norske boligfelt.

Ganske mange av de rettssaker om hvorvidt noe har verkshøyde eller ikke har gjeldt arkitektur, som regel typehus. Jeg har omtalt en slik sak her.

Men noen bygg hever seg over andre. Det nye operabygget i Oslo, tegnet av Snøhetta, er uten tvil opphavsrettslig vernet bygningskunst, og dette bygget har i min undervisning avløst Jørn Utzons 0perbygg i Sydney som eksempel på et bygg som åpenbart har verkshøyde.

2.2.9 Billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve verket

Brukskunst og design kan være vernet som kunstneriske verk. Men også dette er en vanskelig kategori. Funksjonell design er ikke vernet. Form som er diktert av funksjon er ikke vernet. Dermed blir det lett slik at design med mye ornamentikk kan være vernet, mens ren og enkel (men elegant) design ikke vernes.

Det er mulig å få et mer begrenset vern for design ved å registrere dette i henhold til designloven. Men det går vi ikke nærmere inn på.

2.2.10 Kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art

Dette er en interessant kategori. Det er tegningen eller avbildningen som er vernet, ikke det som er avbildet eller tegnet. En (arbeids)tegning av et hus kan være vernet selv om huset i seg selv ikke er vernet som bygningskunst. Tilsvarende kan en tegning av en maskindel være vernet uten at maskinen er vernet, og et kart kan være vernet selv om det landområdet som kartet representerer ikke er vernet.

Men vern forutsetter at det er et verk som er skapt. I moderne konstruksjonssystemer produseres tegninger automatisk basert på konstruksjonsdata, og en slik tegning vil ikke være vernet. Moderne kart er ofte ikke tegnet, men grafiske presentasjoner av innholdet i en database med geografisk informasjon. Et slikt kart vil ikke være vernet som åndsverk. (Men databasen kan være vernet, se avsnitt 14.2.)

2.2.11 Datamaskinprogrammer

Datamaskinprogrammer kan være vernet som åndsverk. Hvis man leser kildekoden til et datamaskinprogram kan det se ut som et ubehjelpelig stykke tekst på et slags stotrende engelsk. Det er nok dette tekstlige uttrykket, sammen med vanskeligheter med å anvende patentsystemet, som har ført til at datamaskinprogrammer er vernet som åndsverk. Man kan nok diskutere om dette er den beste løsningen, men det er uansett ikke tvil om at det er denne løsningen som er valgt.

Også for datamaskinprogrammer gjelder at det er måten programmet er skrevet på som er vernet, ikke ideer som programmet bygger på.

?ndsverkloven inneholder en rekke spesialbestemmelser for datamaskinprogrammer, noe som kan gjøre det nødvendig å ta stilling til om noe er et datamaskinprogram eller ikke. Dette kan være en vanskelig vurdering, men vi lar den ligge.

2.2.12 Oversettelser og bearbeidelser

Oversettelser og bearbeidelser av åndsverk er også i seg selv åndsverk. Dette vil være avhengighetsverk slik at oversetter eller bearbeider ikke fritt kan utnytte sitt verk uten nødvendig samtykke fra rettighetshaver til originalverket. Men den som har rettigheter til originalen har ingen rettigheter til de bearbeidelser som andre har gjort, se avsnitt 4.7.


Opphavsrett


More >>
Forfatter: Ole Andreas Rognstad
Boken gir en fremstilling av opphavsretten i vid forstand, det vil si vernet for åndsverk og nærstående prestasjoner. I tillegg behandles tilgrensende områder som vederlagsordninger og vernet for private håndteringssystemer.

Det redegjøres for opphavsrettens historikk og begrunnelse, og hovedtrekkene i åndsverklovens regler fremstilles i lys av den internasjonale utviklingen på opphavsrettsområdet. Boken er beregnet på jusstudenter, jurister og andre som i sitt virke berøres av opphavsrettslige problemstillinger. Med litteraturliste og stikkordregister.

Bestill fra:
Bokkilden
Level: , 459 pages RefNr: 9788215007298
Format: Method Medium: Book (hardcover)
Series: Publisher: Universitetsforlaget

Next page: 2.3 Samleverk Next page:

Previous page: Previous page: 2. Hva er et åndsverk?