Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Spørsmål 6

Next page:
Previous page: Spørsmål 5 Next page: Spørsmål 7

Spørsmål 6: Om Marte Kirkerud hadde lov til å lage og gi bort denne DVDen. Diskuter hvilke handlinger som eventuelt er lovlige og hvilke handlinger som eventuelt ikke er det.

Dette spørsmålet kan det være litt vanskelig å få struktur på. For her er det to spørsmål som henger sammen. Det første er om Marte Kirkerud kunne lage DVDen. Det andre er om hun kunne gi den bort som julepresang til 36 personer. Man kan formulere dette på en litt annen måte: Det ene er spørsmålet om man kan produsere slike DVDer til privat bruk, det andre er om dette kan regnes for privat bruk.

Kan Marte produsere en slik DVD?

Her ser vi først bare på det innholdet som kopieres.

Det er tre typer innhold på Martes DVD:

  • Klipp fra TV-serien som hun har tatt opp fra TV2s sendinger,
  • Klipp fra fra episoder som ennå ikke er vist i Norge, som Marte har funnet på nettet via Piratebay,
  • Musikk hun hentet fra sin komplette samling av gruppas CDer.

Opptak av TV2 sendinger

En fjernsynsserie er et filmverk. Det er opphavsrettslig vernet. Filmen er offentliggjort ved at den bl.a. er fremført ("vist") på TV. Etter åvl § 12 kan det fremstilles "enkelte eksemplar av et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk" når dette ikke skjer i ervervsøymed.

Det er ganske åpenbart at Martes eksemplarfremstilling ikke skjer i ervervsøymed, så det trenger man knapt nevne. Nevnes det, så bør det ikke være mer enn en konstatering uten noen drøftelse.

Hvorvidt dette er "enkelte eksemplar" og "privat bruk" kommer vi tilbake til. Gitt at det er privat bruk kan Marte fremstille eksemplar av TV-episodene.

Ganske mange er innom åvl § 45a. Når Marte tar opp sendinger fra TV2 "opptas [TV-sendingen] på innretning som kan gjengi den", som man etter åvl § 45a ikke kan gjøre uten kringkastingsforetakets samtykke. Men etter siste ledd gjelder bl.a. åvl § 12 også for det som omfattes av § 45a. Så vi havner uansett i § 12.

Det er viktig å forstå forholdet mellom § 2 og § 45a når disse virker sammen. Serien er et filmverk uansett om den sendes på TV eller ikke. Hvis Marte hadde tatt den opp fra DVD, lastet den fra nettet eller fra noe annet, så hadde hun uansett fremstilt et eksemplar av filmverket. Dette endres ikke selv om serien blir sendt på TV.

Kringkastingsforetakets rettigheter kommer i tillegg til opphavmannens rett til det innhold som blir sendt. Kringkastingsselskapets rettigheter er ikke opphavsrett, men en av de tilgrensende "kapittel 5 rettigheter". Kringkastingsforetaket her rett etter § 45a selv om den aktuelle sendingen ikke kan regnes som et åndsverk. Man kan nok sette et spørmålstegn ved om en pludreradio at typen "hei, hva gjør du? Bla bla bla, kan jeg få sende en hilsen til ...? Ja, og da spiller vi ... ha det ..." eller selvkjørsendinger av typen Svisj virkelig er åndsverk. At musikken som spilles er åndsverk gjør ikke nødvendigvis at programmet hvor musikken spilles i seg selv er et åndsverk. Men sendingen er uansett vernet etter § 45a.

Uansett så havner vi i § 12, enten det er opphavsmannens rett etter § 2 eller kringkastingsforetakets rett etter § 45a som avgrenses på denne måten.

Noen ?? egentlig overraskende mange ?? drøfter bare§ 45a uten at man går til § 12. Da havner man feil.

Episoder nedlastet fra nettet

I utangspunktet er vurderingen den samme som ovenfor. Jeg burde nok ha sagt noe mer om Piratebay, for det er (heldigvis) ikke helt alle studenter som har inngående kjenskap til denne tjenesten. Men det har heldigvis ikke betydd noe i praksis for de som har løst oppgaven. Piratebay er en av de mest kjente Bittorrent-tjenerne. Så det er hit mange går når de skal lete etter film, musikk og TV-serier som er gjort tilgjengelig gjennom nettkopieringstjenester ("fildelingstjenester").

Verk som er gjort tilgjengelig på denne måten er gjort tilgjengelig uten opphavsmannens samtykke, altså i strid med åvl § 2. Det eksemplar Marte fremstiller når hun laster ned episoder fra nettet på denne måten er fremstilt "på grunnlag av en gjengivelse av verket i strid med § 2", og etter § 12 siste ledd er det ikke tillatt å fremstille eksemplarer i slike tilfeller, heller ikke til privat bruk. Det kreves et lovlig kopieringsgrunnlag for at man skal kunne fremstille eksemplar til privat bruk i medhold av § 12. Det har ikke Marte her, derfor er denne eksemplarfremstillingen ulovlig.

Enkelte er også innom § 53a om omgåelse av "vernede tekniske beskyttelsessystemer". Man antar da at de eksemplar som er gjort tilgjengelig i nettkopieringstjenester er fremstilt ved at man har omgått slike sperringer. Men det vet vi ikke noe om. I oppgaver som dette skal man holde seg til de opplysninger som er gitt. Står det ikke noen om omgåelse av teknisk beskyttelse så skal man ikke ta opp dette. Det er dette som gjerne omtales som spekulasjoner i faktum. Dette er noe som til stadighet gjentas for jusstudenter, og det er nærmest "dødssynd" å gjøre dette i denne type oppgaver. Vi kan selvfølgelig ikke regne med at studenter på Digitale medier er like fortrolige med oppgavetypen, så vi legger ikke den samme vekt på dette. Men man skal uansett holde seg til det faktum som er gitt.

Noen er her innom at episodene ikke er offentliggjort, som i og for seg kan være et interessant spørsmål. Jeg får være ærlig nok til å innrømme at jeg ikke har tenkt på det i denne sammenhengen. Men utgangspunktet er nok at i forhold til § 12 og de fleste andre bestemmelsene i kapittel 2 så er det tilstrekkelig at verket er offentliggjort et eller annet sted. Er det offentliggjort i USA kan man bl.a. fremstille eksemplar til privat bruk. Det er mulig at noen av de som trekker inn dette har tenkt på § 19, hvor kravet er at et eksemplar er solgt eller overdratt "innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde". Jeg går ikke nærmere inn på dette, men det er nok § 19 som er avviket her. Poenget med at et verk skal være offentliggjort med opphavsmannens samtykke er at opphavsmannen selv skal avgjøre om verket skal "slippes løs på verden", ikke at man skal regulere markedet. Har opphavsmannen valgt å gi sitt verk til verden, så kan verden utnytte verket i samsvar med reglene i kapittel 2 (eller andre regler som måtte passe på det sted i verden man måtte befinne seg).

Opptak fra CD

Martes opptak fra egne CDer er helt tilsvarende opptak fra TV2s sendinger. Det er opptak til privat bruk og hun har lovlig kopieringsgrunnlag.

Endring av verket?

Enkelte er innom at Marte gjør endringer i episodene fra TV-serien når hun fjerne dialogen og i stede legger på Red Hot Chili Peppers' musikk, og at hun ikke kan gjøre dette. Det er godt tenkt, selv om det nok ikke blir riktig i dette tilfellet.

Noen har kanskje tenkt på § 39b, hvor det står at "overdragelse av opphavsrett gir ikke rett til å endre verket med mindre annet er avtalt". Men den gjelder overdragelse, og kopiering til privat bruk er ikke overdragelse.

Andre har begrunnet det med at åvl § 2 gir enerett til å fremstille eksemplar "i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk". Men kopiering til privat bruk i medhold av § 12 omfattes ikke av eneretten.

Også § 11 kan sette grenser for hva slags endringer som kan foretas. Men den gjelder hvis verket gjengis offentlig, og kopiering til privat bruk omfattes ikke av dette.

Så når det er til privat bruk, da er man ikke bundet av at verket ikke kan endres.

Har Marte Kirkerud skapt en nytt verk?

Noen diskuterer åvl § 4 og kommer til at Marte Kirkerud har skapt et nytt og selvstendig verk, og at de som har opphavsrett til musikk og Tv-serie ikke kan motsette seg dette. Men det skal nok mer til før det er et nytt og selvstendig verk. Når hun har lagt ny lyd på TV-episode er hun nok bearbeidet verket og kanskje har hun skapt et samleverk. Men ikke noe av dette gjør at man kan se bort fra opphavsretten til originalen. Jeg viser ellers til kommentarene til spørsmål 1.

Konklusjon

Marte hadde ikke lov til å fremstille eksemplar av det hun lastet ned fra nettet, og dermed blir DVDen ikke lovlig.

Er dette privat bruk?

Marte gir bort sin DVD som presang til 36 venner. ?vl § 12 sier at man kan fremstille enkelte eksemplar til privat bruk. Her kan man dels sette et spørsmålstegn ved antallet, dels om kretsen som den deles ut til kan anses som privat.

Vi har ikke så mange holdepunkter for å trekke grensen. Men vi kan støtte oss til høyesterettsdommen om han som kopierte pornofilm til sine arbeidskolleter. Dommen er gjengitt i Rt. 1991 s. 1296. Om dette spørsmålet skriver Høyesterett:

"Kopiering til privat bruk etter §11 [nå § 12] er ikke begrenset til egen personlig bruk, men kan også skje til fordel for familie- eller vennekretsen, se om gjeldende rett NOU 1983:35 om endringer i åndsverkloven m.v. side 28. Byretten har lagt til grunn at de aller fleste låntakere - som nevnt var det minst 32 - var arbeidskolleger. (...).

En kopiering til bruk for arbeidskolleger må kunne skje med hjemmel i §11 [nå § 12] dersom disse også er personlige venner, og kanskje også i noe større utstrekning. I alle fall stilles man her overfor en vanskelig grensedragning.

Byretten har lagt til grunn at det ikke var noen særlig kontakt mellom domfelte og vedkommende arbeidskolleger ut over den som fant sted på arbeidsstedet. En slik kontakt kan imidlertid være mer eller mindre omfattende. Jeg forstår imidlertid byrettens domsgrunner slik at det ikke var noen kontakt som kan sammenlignes med vennskapsforhold. Jeg legger etter dette til grunn at utlånet av kopier til arbeidskamerater ikke var hjemlet i åndsverkloven §11 [nå § 12] første ledds annet punktum."

Han hadde delt ut filmer til minst 32 "arbeidskolleger og bekjente". Om antallet skriver de avslutningsvis:

"Ved vurderingen av om domfelte har overtrådt grensen i åndsverkloven §11 [nå § 12] første ledds første punktum, må det etter min mening også legges vekt på omfanget av den samlede utlånsvirksomhet. Denne kan ikke anses ubetydelig."

Jeg forstår dette slik at antallet i seg selv ikke er tilstrekkelig til å si at det i det aktuelle tilfelle. Men det har betydning slik at jo større kretsen blir desto strengere blir kravet når det gjelder forholdet mellom partene.

Marte Kirkerud ga dette som julepresang. Oppgaven sier ikke noe nærmere om hvem mottakerne er. Men når det dreier seg om julepresanger må vi tro at det er presanger til familie og venner.

Min konklusjon er at dette er eksemplarfremstilling til privat bruk. Men vi begynner nok å nærme oss en grense her. Men vi har tidligere konkludert med at Marte ikke hadde lovlig kopieringsgrunnlag, slik at eksemplarfremstillingen av den grunn ikke var lovlig.

Next page: Spørsmål 7 Next page:

Previous page: Previous page: Spørsmål 5