Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Spørsmål 4a

Next page:
Previous page: Spørsmål 3 Next page: Spørsmål 4b

Spørsmål 4a: Om vi forutsetter at navnebruken er en opphavsrettskrenkelse, kunne man da ha krevd at man slutter å bruke navnet?

Dette er kanskje et spørsmål som er så enkelt at det blir vanskelig å svare på. Man tror ikke at det virkelig kan være så enkelt.

Hvis det er konstatert at en virksomhet er ulovlig, da kan man ikke fortsette med dette. Hvis det er konstatert at opphavsretten krenkes, da kan man ikke fortsette med den krenkende handlingen. Det er i så fall adgangen til å fortsette til tross for at handlingen er ulovlig som krever særskilt begrunnelse og hjemmel.

Ganske mange går til åvl § 56. Men den bestemmelsen handler om noe annet. I utgangspunktet er det en bestemmelse som gjelder eksemplar som er ulovlig fremstilt. Det kan være en situasjon som man har i den verserende konflikten rundt en av Bjarne Melgaards skulpturer. I følge Dagbaldet går Bjarne Melgaard til sak mot ?ystein Norang fordi han mener Norang har støpt opp seks flere utgaver av Melgaards skulptur «Light Bulb Man» enn avtalt. Jeg kjenner ikke saken annet gjennom medieomtale, og vil derfor ikke mene noe om sakens realitet. Men om Bjarne Melgaards påstand er riktig så er de seks omstridte eksemplarene ulovlig fremstilt. Da sier åvl § 56 at disse eksemplarene kan inndras til fordel for fornærmede. Alternativt kan de overdras til fornærmede mot et verderlag som ikke overstiger fremstillingskostnadene. Om vi holder oss til Bjarne Melgaard, så betyr det at han ikke skal betale mer enn det faktisk kostet å støpe de seks eksemplarene, og det er nok langt mindre enn de to millionene som det påstås at en slik skulptur er verdt i dag.

Så står det i annet ledd at man i stedet for inndragning kan kreve at eksemplarene skal "tilintetgjøres eller gjøres utjenlig til ulovlig fremstilling eller bruk". For ulovlige eksemplarer som er lagret i form av filer på en harddisk vil kravet måtte bli at filene slettes. Så har man en sikkerhetsventil for det tilfelle at "betydelige økonomiske eller kunstneriske verdier ville gå tapt" ved en tilintetgjøring. Kanskje ville man i tilfellet Melgaard lande på noe slikt, fordi tapene med å ødelegge de seks skulpturene ville være for høyt. På den annen side er det sppørsmål om å fremstille flere eksemplarer av et verk som det allerede finnes flere eksemplarer av, så uerstattelige kunstneriske verdier vil ikke gå tapt. Det hadde vært noe annet om det hadde vært et originaleksemplar.

Alt dette er bare forklaringer rundt åvl § 56 generelt, og ikke noe som skulle ha vært med i en besvarelse. Går vi tilbake til oppgaven, så ville det uansett ha vært tilstrekkelig om man endret navn. Det ville ikke ha vært noen grunn til å ødelegge alle kopier av allerede innspilte episoder av serien. Skal man sammenligne denne saken med en annen av høstens norske saker, så må det bli striden rundt boken "Märthas engler". Den saken ble forlikt, og forlaget gikk med på å fjerne omslagsbildet, men kunne beholde tittelen. I og med at det ble et forlik ble ikke de rettslige spørsmålene satt på spissen. Men hjemmelen for å kreve at de 30.000 omslag skulle fjernes må i så fall være åvl § 56. Jeg har kommerter saken da den først ble kjent og noe senere, men før forliket, hvor jeg tar opp enkelte av de rettslige spørsmål som denne saken reiser.

I forhold til TV-serien Californication er nok åvl § 56 ikke anvendelig.

Next page: Spørsmål 4b Next page:

Previous page: Previous page: Spørsmål 3