Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Generelle kommentarer

Next page:
Previous page: Høst 2006 - Oppgavetekst Next page: Spørsmål 1

Innledning - noen generelle kommentarer

Dette er en eksamen i et 10-poengs kurs for studenter som ikke primært studerer jus. Eksamenstiden er fem timer. Dette er det andre jusemnet som disse studentene har, slik at de fra før bare har 10 studiepoeng i jus. Det sier seg selv at kravene som stilles ikke kan være de samme som man vil stille til juridiske studenter som har tilsvarende emner som fordypningsemner (valgfag) etter fire års jusstudier.

Utgangspunktet er at studentene skal kunne forstå de rettslige problemstillingene, herunder grunnleggende begreper. De skal kunne finne fram til og anvende de riktige lovbestemmelsene ved løsing av de spørsmål som oppgaven reiser. Men det ventes ikke at man skal være i stand til å se de mer avanserte spørsmål som kan drøftes med utgangspunkt i oppgaven, og det ventes ikke at man skal ha noen inngående kjennskap til rettspraksis m.m. på området.

Spørsmålene skal ikke bare diskuteres, de skal også avgjøres. En konklusjon skal være klar og entydig: Enten hadde Marte Kirkerud krav på å bli navngitt, eller så hadde hun ikke krav på det. Tvil kan komme til uttrykk i begrunnelsen, men ikke i konklusjonen. Dette sitter i ryggmargen til alle jurister og jusstudenter blir drillet i det. Derfor er vi kanskje ikke så flinke som vi burde være til å understreke dette overfor studenter som ikke er sosialisert inn i juridisk tankegang. I oppgaven burde det ha stått diskuter og avgjør, ikke bare diskuter. Men oppgaven står som den står, og da må vi selvfølgelig ta hensyn til at dette ikke ble sagt så tydelig som det burde ha vært sagt.

Selv om vi normalt krever at spørsmålene skal avgjøres, altså at man skal ta standpunkt til de spørsmål som oppgaven reiser, så er det ikke alltid så viktig hvilket svar man kommer fram til. Spørsmålene ligger ofte i et grenseland hvor man ikke har helt klare svar, og/eller man har ikke tilstrekkelige opplysninger i oppgaven til å kunne være sikker. Det viktige er hvordan man kommer fram til svaret, ikke svaret i seg selv. Men noen ganger er selvfølgelig svaret klart, og da må man kunne komme til riktig svar.

Faktum i oppgaven skal man ta som det er. Man skal ikke begynne å diskutere hvordan situasjonen hadde vært dersom forholdene hadde vært annerledes. Men er det uklart kan man legge en forståelse av faktum til grunn, og presisere dette.

I gjennomgangen kommer jeg også til å peke på spørsmål som kunne ha vært drøftet, men som vi ikke på noen måte venter at studenter på Digitale medier skal være i stand til å kunne håndtere. Forhåpentligvis vil det gå tydelig fram når jeg beveger meg ut over det nivået som kreves.

Når man skal løse denne type oppgaver er det helt grunnleggende at man skal gjøre det som er nødvendig for å løse de spørsmål som oppgaven reiser, men heller ikke mer. Man skal ikke forsøke forsøke å vise hvor flink man er og hvor mye man kan. Faglig innsikt vises selvfølgelig gjennom hva man tar med og hvordan dette behandles, men det vises like mye gjennom at man kan holde seg til saken og ikke trekke inn momenter som ikke er relevante for løsningen av det spørsmål som behandles.

Det er heller ikke om å gjøre å skrive så mye som mulig. Man gleder ikke sensor ved å bruke mange unødige ord på å skrive om noe som i beste fall er perifert i forhold til det oppgaven spør etter. Det er ikke morsomt å lese eksamensbesvarelser, og det blir ikke noe mer morsomt av at de er unødig lange.

Selv pleier jeg ikke å trekke direkte for det som studenter skriver om mer perifere emner, men her kan nok praksis variere mellom sensorer. Man får imidlertid ikke noe ekstra for å skrive om noe som ikke er nødvendig for det spørsmålet som drøftes, slik at det beste man kan oppnå er at det blir nøytralt. Men man kan lett komme til å avsløre faglige svakheter i det man skriver, eventuelt bekrefte inntrykk av at stoffet ikke er særlig godt forstått. Og det kan man bli trukket for.

Viktigere er det imidlertid at man ikke skal kaste bort dyrebar eksamenstid på å skrive noe man ikke får noen uttelling for. Det er ikke utvanlig at studenter skriver mye og omstendelige om de første spørsmålene, for så å komme i tidsnød på slutten. Den som kommer i tidsnød fordi han eller hun har brukt opp tiden på å drøfte spørsmål som ikke vedkommer oppgaven, vil nok ikke finne mye medlidenhet hos sensor. Om man ikke blir trukket for det man har skrevet, så blir man i alle fall trukket for det man ikke har skrevet -- eller skrevet for lite og for overfladisk om. At man ikke rakk mer er ingen unskyldning.

Next page: Spørsmål 1 Next page:

Previous page: Previous page: Høst 2006 - Oppgavetekst