Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Spørsmål 3

Next page:
Previous page: Spørsmål 2 Next page: Spørsmål 4

Spørsmål 3

Spørsmålet lyder:

Peder ?s fikk krav fra TONO og GRAMO om betaling av vederlag for bruk av Jussi Björlings innspilling. De krevde vederlag for komposisjonen, for teksten, for utøvende kunstner og plateselskapet. Peder mente at dette var en gammel innspilling av en enda eldre sang, og at han måtte stå fritt til å bruke denne.

a: Er Peder ?s pliktig til å betale vederlag. I tilfelle til hvem og for hva?

b: Må han innhente samtykke for å bruke denne innspillingen?

Opplysninger i fotnote:

Noen faktaopplysninger: Teksten til sangen er opprinnelig fransk (Minuit, chrétiens), skrevet av Placide Cappeau som levde fra 1808 til 1877. Musikken er av Adolphe Charles Adam (1803-1856). Den svenske oversettelsen er av Augustin Kock, som levde fra 1886 til 1956. Jussi Björlings innspilling er fra 1959, og han døde i 1960.

Dette spørsmålet prøver først og fremst om man kan holde de ulike rettighetene fra hverandre. Klarer man det, er spørsmålet ganske enkelt.

Noen hadde ikke lest oppgaveteksten godt nok, og det er en stygg feil uansett fag og nivå. Disse skrev at de ikke visste om de aktuelle personene var døde, og eventuelt når de døde. Jeg husker at en forutsatte at Jussi Björling fortsatt var i live. Slikt ser veldig dumt ut når det faktisk står i en fotnote til dette spørsmålet. I en eksamensoppgave tar man ikke med slike opplysninger om de ikke er relevante for oppgaven.

Vi må nok en gang skille mellom opphavsrett, utøvende kunstners rett og produsentrett.

Mange omtaler alt dette som "opphavsrett". Dette er feil, en feil som dessverre gjentas av mange. Et eksempel på at en journalist roter med dette, er omtalt i nettloggen med aktuelle saker om opphavsrett, men denne saken er selvfølgelig ikke relevant for denne oppgaven. Om man sammenligner med andre sider ved digitale medier, så kan denne språkbruken sammenlignes med de som omtaler World Wide Web som Internett, uten å forstå at Internett bærer mange flere tjenester enn WWW. Til denne eksamen har vi vært ganske overbærende med akkurat denne terminologiske feilen så lenge man viser at man har forstått realitetene. Men det ser ikke bra ut om man snubler i terminologien når man er oppe til eksamen i dette faget.

Det er tre personer som har eller har hatt opphavsrett til sangen. Det er Placide Cappeau som skrev den franske originalteksten, Adolphe Charles Adam som komponerte melodien, og Augustin Kock som oversatte teksten til svensk.

Opphavsretten løper ut 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår, se åndsverkloven § 40. Nå har det riktignok ikke alltid vært slik, så hvis vi virkelig ønsker å finne ut når opphavsretten til Placide Cappeau og Adolphe Charles Adam løp ut, må vi gå tilbake til de regler som gjaldt den gangen. Siden begge var døde før Bern-konvensjonen ble vedtatt og trådte i kraft, kan det godt tenkes at deres verker aldri fikk noe vern i Sverige og Norge, eller i andre land utenfor Frankrike. Men dette er det selvfølgelig ingen grunn til å gå inn på her. Vi kan konstatere at deres opphavsrett har løpt ut, slik at deres verker har falt i det fri.

Men oversetteren har opphavsrett til oversettelsen. Dette følger av åndsverkloven § 4, annet ledd. Augustin Kock døde i 1956, så opphavsretten til den svenske oversettelsen består, og vil fortsatt bestå fram til 1. januar 2027.

Innspillingen ble gjort i 1959. Vernetiden både for utøvende kunsterns rett etter åndsverkloven § 42 og produsentens rett etter åndsverkloven § 45 begynner å løpet ved utløpet av det år henholdsvis fremføringen og opptaket fant sted. Nå begynner det riktignok å løpe en ny frist dersom opptaket første gang offentliggjøres innen utløpet av den første fristen. Men siden vi ikke har noen opplysninger om når opptaket ble offentliggjort, må vi forutsette at det ble offentliggjort samme år som fremføringen og opptaket fant sted.

(Regelen om ny frist fra første tilgjengeliggjøring innebærer at når plateselskaper gir ut "previously inissued take" som bonusspor på CD-plater, så vil fristen for disse løpe fra offentliggjøringen og ikke fra opptakstidspunktet. Men dette har ikke noe med oppgaven å gjøre.)

Dette betyr at så vel utøverens (Jussi Björling) og produsentens rettigheter fortsatt består og vil bestå fram til 1. januar 2010.

Spørmålsformuleringen under spørsmål 3 er ikke helt god. Men utgangspunktet er at Peder ?s må ha samtykke fra de som i dag forvalter rettighetene etter Jussi Björling og fra plateselskapet. Bestemmelsen i åndsverkloven § 45b kommer ikke til anvendelse her, siden det er "overføring på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til opptaket".

TONO og GRAMO forvalter rettigheter for henholdsvis opphavsmenn (TONO), og utøvere og produsenter (GRAMO). Går man ned i detaljene her vil man finne at TONO kan gi samtykke til å gjøre et verk tilgjengelig på internett, mens GRAMO ikke kan gi tilsvarende samtykke på vegne av de rettighetshavere de representerer. Dette følger av det mandat disse organisasjonene har fra sine medlemmer. Men det er selvfølgelig ingen som venter at studenter skal ha en silk inngående kjennskap til disse organisasjonene. Så etter først å ha konstatert hvem som fortsatt har rettigheter, er det tilstrekkelig at man konstaterer at man må ha samtykke fra rettighetshaverne, og at man også må betale vederlag for de som representerer rettighetshaverne.

Next page: Spørsmål 4 Next page:

Previous page: Previous page: Spørsmål 2