Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Spørsmål 1

Next page:
Previous page: Generelle kommentarer Next page: Spørsmål 2

Spørsmål 1

Spørsmålet lyder:

Marte Kirkerud mente at Peder ?s ikke kunne bruke materiale fra hennes bok uten samtykke. Hun hadde nedlagt et stort arbeid i å finne fram til disse gamle juletradisjonene, og da kunne andre ikke uten videre bruke dette. I alle fall mente hun at Peder burde ha opplyst hvilke kilder han brukte. Peder mente at han bare hadde brukt boken som en kilde til kunnskap, og at dette var noe han fritt kunne gjøre.

a: Kunne Peder ?s bruke boken, og hadde Marte krav på å bli navngitt?

Spørsmålet er litt uheldig formulert, da det på slutten er to spørsmål:

- Kunne Peder ?s bruke boken (underforstått: uten samtykke fra Marte Kirkerud)?
- Hadde Marte Kirkerud krav på å bli navngitt?

- Kunne Peder ?s bruke boken (underforstått: uten samtykke fra Marte Kirkerud)?

Kjernen i spørsmålet er forholdet mellom å bruke et verk slik at et nytt og selvstendig verk oppstår, og å bearbeide et verk -- altså den problemstilling som har kommet til uttrykk i åndsverkloven § 4. Videre om hva i en bok som er vernet, og hva man fritt kan utnytte.

Men før vi kommer dit kan vi konstatere at Marte Kirkeruds bok er et åndsverk. Det er ingen grunn til å foreta noen omfattende drøftelse av dette spørsmålet.

Det var noen som mente at dette bare var en faktasamling, og følgelig bare nyter godt av det mer begrensede katalog/databasevernet i åndsverkloven § 43. Men det er nok en undervurdering av den innsats som ligger bak det å skrive en bok av typen "Våre juletradisjoner". Selv om det som presenteres er tradisjonelt stoff, så må det presenteres på en lesverdig måte -- og det fordrer en betydelig kreativ innsats.

Marte anfører at hun "hadde nedlagt et stort arbeid i å finne fram til disse gamle juletradisjonene, og da kunne andre ikke uten videre bruke dette". Men om hun har nedlagt et stort arbeid i å finne fram til opplysningene er uten betydning. Opphavsretten verner form, ikke innhold. Faktiske opplysninger er ikke vernet.

I en eksamensbesvarelse er det ikke noen grunn til å si noe mer om akkurat dette underspørsmålet. Det er ikke nødvendig å begrunne dette nærmere. Men i denne kommentaren velger jeg og ta med litt mer begrunnelser enn hva man bør gjøre på eksamen.

Marte Kirkerud har ganske sikkert hentet mye av sin kunnskap fra andre bøker. Hvis Marte skulle kunne nekte Peder ?s å bruke opplysninger som hun har brukt mye tid på å finne fram til, da ville hun selv heller ikke ha kunnet brukt opplsyninger som andre har brukt tid på å finne fram til. Da ville man f.eks. ikke kunne bruke historikernes forskningsresultater før 70 år etter at vedkommende historiker var død, og det er en situasjon vi ikke ønsker.

Så tilbake til det som eventuelt kan diskuteres i en eksamensbesvarelse. Det er opplyst at Peder ?s' artikler i hovedsak var basert på Marte Kirkeruds bok. Han har ikke brukt særlig mange andre kilder, og boken fremstår som en hovedkilde. Men så lenge vi holder oss til faktiske opplysninger betyr det ikke noe at man har hentet alt fra samme kilde. Dette kan igjen illustreres med et eksempel som man ikke bør ta inn i en eksamensbesvarelse: At studenter har hentet all sin kunnskap i et fag fra én lærebok betyr ikke at dyktige studenter krenker lærebokforfatteren når de bruker disse opplysningene i sine egne oppgaver.

Det er først når man ikke bare bruker opplysningene, men også begynner å etterligne formen at det kan være snakk noe som går så nært originalen at det kan bli en opphavsrettskrenkelse -- altså en bearbeidelse, og ikke et nytt og selvstendig verk. Hvis Peder ?s bare bruker opplysningene fra Marte Kirkeruds bok som grunnlag for å skrive 24 egne fortellinger om juletradisjoner, vil det være et nytt og selvstendig verk. Men om han også presenterer opplysningene på en måte som er ganske lik Marte Kirkeruds fortellergrep, da er det grunn til å spørre om dette ikke må ses på som en bearbeidelse av Marte Kirkeruds fremstilling, og altså omfattes av hennes enerett.

Det kan være vanskelig å trekke en grense mellom bearbeidelser og at man skaper et nytt og selvstendig verk basert på noen som andre har gjort før. I den konkrete saken måtte vi selvsagt ha lest Marte Kirkeruds bok og Peder ?s' fortellinger for å kunne ta standpunkt til dette. På eksamen må vi bare bestemme oss for den løsning vi finner mest sannsynlig eller mest rimelig. Noen ganger kan man også velge den løsning som gir grunnlag for de mest interessante drøftelsene. Jeg ville her ha landet på at Peder ?s' julekalender er et nytt og selvstendig verk i forhold til Marte Kirkeruds bok. Men man kan like gjerne komme til motsatt løsning, og begge deler vil være like "riktig" i forhold til oppgaven.

- Hadde Marte Kirkerud krav på å bli navngitt?

Svaret på dette spørsmålet avhenger av hvordan vi konkluderte i det foregående spørsmålet. Retten til navgivelse følger av åndsverkloven § 3. Men etter denne er det opphavsmannen som har krav på å bli navngitt. Hvis man konkluderer med at fortellingene i Peder ?s' kalender er bearbeidelser av Marte Kirkeruds bok, da følger hennes opphavsrett med gjennom bearbeidelsen. Da har hun også krav på å bli navngitt.

Hvis vi konkluderer slik jeg ville ha gjort, nemlig at Peder ?s' fortellinger er nye og selvstendig verk i forhold til Marte Kirkeruds bok, da er Marte Kirkerud heller ikke opphavsmann og har ikke krav på å bli navngitt.

Når man har en flerleddet begrunnelsesrekke som her, er det viktig at den henger sammen. Jeg sa at i spørsmålet om Peder ?s' kalender var en bearbeidelse eller et nytt og selvstendig verk kunne begge svar være like "riktige". Men når vi har tatt et standpunkt og kommer til spørsmålet om navngivelse, da må vårt standpunkt i navngivelsesspørsmålet henge sammen med vårt standpunkt i det foregående spørsmålet. Hvis man konkluderer med at det er et selvstendig verk, men at Marte likevel har krav på navngivelse, da blir det feil. Konkluderer man motsatt er ikke spørsmålet like opplagt, men jeg ville uansett ikke ha problematisert dette ved denen eksamen.

Hvis det er en bearbeidelse har Marte krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier. Det er ikke alltid at dette leder til at man har krav på navngivelse i det konkrete tilfellet. Det er f.eks. ikke noe krav at man alltid skal annonsere hvem som har komponert den musikken som spilles på rådhusklokkene i Oslo. Men det ville ha blitt ganske vidløftig om man skulle ha gått inn i en slik drøftelse. Det er heller ikke lett å se noen grunn til at Marte Kirkerud ikke skulle ha vært navgitt i en slik kalender som Peder ?s laget, dersom man først skulle komme til at hun hadde opphavsrett til noe av det man kunne finne i kalenderen.

I forhold til navngivelse må vi skille mellom de situasjoner hvor man har rettslig krav på å bli navngitt, og de situasjoner hvor man mener det vil være rett å rimelig at man opplyser om kilder. Jeg skal ikke gå inn i hele denne diskusjonen, og det er ingen grunn til å diskutere dette til eksamen. Man kan eventuelt peke på problemstillingen i en setning, men ikke mer. Det man kan kalle god forfatterskikk, god forskerskikk og tilsvarende kan av ulike grunner tilsi at man opplyser om kilden. Det kan være for å ære den som æres bør, det kan være for å gi andre muligheter til å etterprøve det man skriver, at interesserte lesere skal få hjelp til å finne utfyllende litteratur, osv. Men dette er ikke rettslige krav. Selv om åndsverkloven § 3 refererer til god skikk, så kan ikke dette strekke ut over lovens eget område. Regelen kommer bare til anvendelse i forhold til opphavsmenn, ikke andre. Så selv om vi skulle mene -- slik jeg for så vidt gjør -- at Peder ?s i den aktuelle situasjonen burde han opplyst om at han bygget på Marte Kirkeruds bok, så har han ikke noen rettslig plikt til å gjøre det. Man kan gjerne mene at det var dårlig gjort ikke å navngi Marte, man kan snakke stygt om Peder ?s fordi han selv har forsøkt å ta æren for det som Marte Kirkerud har bidratt med, osv. Men man kan ikke saksøke ham for brudd på åndsverkloven -- og man skal heller ikke skrive om det til eksamen i opphavsrett.

Som nevnt har noen kommet til at Marte Kirkeruds bok er en database og ikke et åndsverk. Jeg mener at dette blir feil. Men man skal uansett være konsekvent i forhold til sine egne forutsetninger. I forhold til databser som er vernet etter åndsverkloven § 43 har man ikke noen ideelle rettigheter. Leser du åndsverkloven § 43, femte ledd, vil du se at denne ikke henviser til åndsverkloven § 3. Denne bestemmelsen, herunder retten til navngivelse, kommer ikke til anvendelse på slike frembringelser som er vernet etter katalog-/databaseregelen.

Noen har begrunnet en plikt til navngivelse med en henvisning til åndsverkloven § 11. Det blir feil. Det står riktignok noe om plitk til å angi kilden i denne bestemmelsen, men det gjelder bare i de tilfellene hvor et verk gjengis offentlig i medhold av bestemmelsene i kapittel 2, altså de såkalte lånereglene. Men ingen av de bestemmelsene er aktuelle i forhold til Peder ?s' gjengivelse av opplysninger fra Marte Kirkeruds bok, og derfor kommer heller ikke § 11 til anvendelse.

Det kan legges til at noen forsøkte seg meg bestemmelser fra kapittel 2 som hjemmel for at Peder ?s skulle kunne bruke Marte Kirkeruds bok slik han gjorde. Om jeg skal være konsekvent i forhold til mitt eget krav om at man skal være konsekvent, så må man i de tilfellene kreve at kravet om navngivelse begrunnes i § 11 (i tillegg til §3, som gjelder generelt). Men utgangspunktet blir da så feil at det blir lite interessant å dikutere med det som utgangspunkt -- i alle fall i en oppgavekommentar som denne.

Det var enkelte som var innom sitatregelen i åndsverkloven § 22 -- en bestemmelse som er plassert i kapittel 2. Men selv om vi ikke har sett Marte bok og Peders julekalender, så er det vanskelig å tenke seg at Peder kan ha skrevet i sitatform. Så denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse her.

Next page: Spørsmål 2 Next page:

Previous page: Previous page: Generelle kommentarer