Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.



Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

Kap 1. Innledning

Next page:
Previous page: Del I Innledning Next page: Kap 2. IT-kontrakter

Med denne boken har jeg siktet mot skjæringspunktet mellom den teoretiske kontraktsrett og praktisk kontraktsbruk. Målgruppen er jurister uten særlige erfaringer med kontrakter i praksis, samt praktikere uten inngående kjennskap til kontraktsrett.

Juridiske studenter får gjennom studiet av kontraktsretten ganske gode kunnskaper om teoretisk kontraktsrett sett fra et dommerperspektiv. Man studerer løsning av kontraktsrettslige konflikter etter kontraktsrettslig lovregulering og alminnelig kontraktsrett. Dette er en nødvendig, men etter min mening ikke tilstrekkelig bakgrunn for jurister som skal arbeide med kontrakter.

For nyutdannede jurister kan møtet med en praktisk forretningsvirkelighet være en traumatisk opplevelse. Arbeids- eller oppdragsgiver venter at juristen har god innsikt i kontraktens «juridiske sider», hva man nå egentlig måtte mene med dette. En advokat med meget stor praktisk kontraktserfaring, Helge Jakob Kolrud, beskriver en typisk juristrolle ved kontraktsinngåelse slik:

«Normalt får juristen tilsendt den ferdig forhandlede kontrakt, der alle vurderinger og kalkyler er gjort, meget sent. Det typiske er oversendelse med bud ?? for å markere alvoret ?? en fredag, med beskjed om at anbudsfristen løper ut, eller at undertegning skal skje, på mandag. "Se om det er noe vi må passe oss for."

Den samvittighetsfulle jurist med sine faglige instinkter intakte, oppfatter dette slik at han skal gå god for ?? nærmest ta risikoen for ?? det foreliggende kontraktsutkast. Resultatet er uunngåelig: et langt brev med alle mulige forbehold av jevnt over negativ natur, helt uleselig for ingeniøren og økonomen.

Virkningen av denne øvelse er helt klar. Ingeniøren har fått lettet sin samvittighet; kontrakten er forelagt for en jurist. Samtidig har ingeniøren nok en gang fått bekreftet sin oppfatning av jurister som ikke kan brukes ved kontraktsinngåelse, fordi de alltid er negative. Skal man følge dem, blir det aldri inngått en kontrakt.

Og juristen har fått lettet sin samvittighet; han har omhyggelig fraskrevet seg ethvert ansvar. Samtidig har han fått bekreftet sitt syn på ingeniører og økonomer som personer lettvint tumlende med de største kontrakter uten elementære kunnskaper om avtalerettens og kjøpsrettens minefelter og som gjør de mest hårreisende tabber.»


Hvis dette er den nyutdannede jurists første møte med virkelighetens kommersielle kontrakter, får man virkelig erfare «learning by fire». Jeg kjenner personer som har fått akkurat dette virkelighetssjokket.

Praktikere uten juridisk bakgrunn vil på sin side ha problemer med å nyttiggjøre seg mye av den kontraktsrettslige litteratur, da denne ikke går inn i de praktiske problemer som man gjerne står overfor. Det er heller ikke helt uten grunn at mange praktikere er frustrerte over juristenes forkjærlighet for å se etter problemer i stedet for løsninger. Jeg lar igjen ordet gå til Helge Jakob Kolrud:


«Satt litt på spissen kan vi si at ingeniøren ser i kontrakten en mulighet for fortjeneste, mens juristen ser i den kun muligheter for ansvar og tap.»


Som et siste eksempel på den tradisjonelle mistillit mellom ingeniører og jurister når det gjelder evne til å håndtere kontrakter, nevnes Rt 1948 s. 827 Ingeniørdommen hvor dommer Fougner uttaler på s. 829??830:


«Og man kan neppe i et slikt kontraktsforhold eller ved et slikt samarbeid mellom ingeniører som det her er tale om, stille helt ut de samme krav hva angår forretningsmessig nøyaktighet eller presisjon, for eksempel med hensyn til reklamasjon overfor mottatte meddelelser hvis innhold ikke kan godtas, som det er plass for i varehandelen og overhodet i det mer typiske forretningsliv.»


I denne fremstillingen har jeg valgt rådgiverperspektivet (advokatperspektivet), i stedet for dommerperspektivet. Juristen skal kunne operasjonalisere sin kunnskap, og gi råd om hva man bør gjøre for å unngå alle de problemer man kan lese om i kontraktsretten. Man skal kunne bruke kontrakter til å regulere et mellomværende slik at man unngår problemer, og ikke bare løse de problemer som måtte oppstå etter at avtale er inngått. Praktikeren skal på sin side finne forklaring på noen av de rettslige spørsmål som har størst praktisk betydning, uten å måtte grave seg dypt ned i alminnelig kontraktsrett. For praktikeren er det viktig å forstå kontraktens betydning, slik at han kan vurdere og diskutere de ulike løsninger og ikke bare ukritisk velge løsninger av gammel vane.

Enhver forretningsvirksomhet innebærer en viss risiko. Denne risikoen må man akseptere, også som jurist. Ikke alle risiki kan elimineres, og noen ganger kan prisen for å eliminere en risiko bli for høy. Det vil som regel være bedre å risikere et tap på 100.000 enn å investere en million for å avverge risikoen. Tjener man fortsatt penger selv om man får noen tap, og man ikke ofrer ikke-økonomiske størrelser som tillit, personlig integritet, m.m., er resultatet forretningsmessig forsvarlig. Juristens rolle vil i mange sammenhenger være å peke på og forklare risiki ved ulike handlingsalternativer. En god kontraktsjurist skal kjenne de typiske risiki, vite hvilke feller det er lett å falle i, og skal kunne gi råd om hvordan kontrakten kan brukes til å håndtere risikoen. Men en forretningsjurist må også kunne tenke forretningsmessig, ikke bare juridisk.

Når man velger rådgiverperspektivet, blir kunnskap om gjeldende rett en form for bakgrunnskunnskap. Om man låner et bilde fra en helt annen del av virkeligheten, kan man si at rådgiveres rolle er som losen på et skip. Skipperen venter at losen skal være meget godt kjent i det farvannet hvor man seiler, og han skal også være i stand til å navigere i dette farvannet om det blåser opp til storm. Men skipperen venter at losen peker ut en trygg seilingskurs, ikke at han peker ut alle de skjær man kan gå på om man navigerer feil. Kontraktsrådgiveren skal kunne se og forklare hva man bør ha med og hva man bør unngå, og han skal kunne vise hvilke valg man står overfor og konsekvenser av ulike valg. Han skal også kunne begrunne sine valg og sine råd når dette kreves, men den som har tillit til sin rådgiver vil som regel ikke være interessert utførlige juridiske utredninger. Juristen skal ikke bare vite hvordan, han skal også vite hvorfor selv om oppdragsgiver ikke alltid vil høre om dette.

Drøftelsene i denne boken preges av det perspektivet som er valgt. Jeg vil primært drøfte hva man bør regulere, de viktigste valg man står overfor når reguleringen skal utformes, hva som er vanlige løsninger og konsekvenser av de valg man treffer. Underveis er det også en del vurderinger av hva som er gode og mindre gode løsninger, men det finnes ikke en «riktig» løsning av disse spørsmålene.

Når målet ikke primært er å kartlegge gjeldende rett, må også rettskildene vurderes på en annen måte. Underrettspraksis og voldgiftspraksis gir eksempler på situasjoner og kontraktsløsninger som har skapt konflikt, og på hvordan disse har blitt løst.(3) Selv om en domstol i en fremtidig konflikt kan stille seg relativt fritt til slike avgjørelser, er det ikke helt usannsynlig at spørsmålet vil bli vurdert på omtrent samme måte. For den som skal utarbeide kontraktsregulering er det ikke så interessant om man kan trekke slutninger om gjeldende rett. Slik praksis gir uansett holdepunkter for å vurdere hva man bør regulere og hvordan reguleringen bør utformes.

I kontraktsforhandlinger vil ulike interesser stå mot hverandre, og den endelige avtalen er et kompromiss som kommer ut av disse forhandlingene. Partene oppnår noe på enkelte punkter, og må gi noe på andre. Man kan få en balanse i helheten selv om enkeltklausuler kanskje klart synes å favorisere den ene part. Det kan også være klausuler som i den konkrete leveransen har liten betydning for den som de tilsynelatende går utover. En leverandør som kan levere fra lager behøver ikke bry seg med strenge forsinkelsessanksjoner, for han vet at det ikke vil bli noen forsinkelse. Tilsvarende betyr det ikke så mye for kunden at han ved forsinkelse bare kan kreve en minimal erstatning dersom andre leverandører kan levere på kort varsel. Når man skal vurdere rimeligheten og balansen i en kontrakt, må man heller ikke glemme prisen. Man frasier seg kanskje noen rettigheter mot å få en mer fordelaktig pris. Også om man ser bort fra ulike interesser i den konkrete leveranse, vil det være ulike oppfatninger om hva som er en «god» og en «dårlig» kontrakt.

Jeg har valgt å kalle boken «Kontraktsregulering», med undertittel «IT-kontrakter». Det viktigste er etter min mening at man skaffer seg innsikt i kontraktsregulering, og i dette perspektivet vil det kontraktsområde som er valgt først og fremst være et eksempel. Enten man velger å gå inn på entreprise, petroleumskontrakter eller IT-kontrakter, så vil man få en nyttig og anvendelig basiskunnskap uansett hvilke kontrakter man siden måtte møte. Det er ulike problemer og ulike tradisjoner i forskjellige kontraktsområder, men likhetene er nok likevel større enn forskjellene.

Det har vært en viss diskusjon om hvorvidt edb-kontrakter er så spesielle at de bør behandles særskilt, eller om de bare er en av mange varianter innen den store kontraktsfloraen.(4)

Man har diskutert om de bør behandles i det ene eller det annet perspektiv, f.eks. om de spørsmål som dukker opp i tilknytning til edb-leveranser bør sorteres inn i kategoriene kjøp, entreprise, osv., eller om de bør behandles samlet under overskriften edb-kontrakter. Jeg synes ikke slike diskusjoner er særlig fruktbare. Det er ikke et spørsmål om enten-eller, men om både-og.


I fremstillingen refereres det primært til utgitte standardkontrakter, først og fremst Statens standardkontrakter og standardkontrakter utarbeidet av leverandørorganisasjonen Kontor- og Datateknisk Landsforening(5).

Den norske Dataforening utga på begynnelsen av 80-tallet et sett standardkontrakter, men de fikk ingen stor praktisk betydning og er ikke siden revidert. Jeg bruker derfor ikke disse kontraktene. I tillegg har jeg i noen grad trukket inn utbredte kontrakter fra kontraktsmessig beslektede områder, nemlig entreprisekontraktene NS 3430 og NS 3431, verkstedkontrakten NLM 94 og fabrikasjonskontrakten (off-shore) NF 92. Noen ganger har jeg også løftet blikket utover Norges grenser og trukket inn svenske og danske standardkontrakter.

Det vil også bli vist til kontraktsklausuler fra ulike leverandørkontrakter, og i noen grad innkjøpsbetingelser i større bedrifter. Med unntak for vilkår som følger typisk masseprogramvare, er det i hovedsak vist til leverandørvilkår i anonymisert form. Slike klausuler er tatt med enten som eksempler på gode løsninger, typiske løsninger eller vanlige feil som gjøres. Kvaliteten på standardkontraktene i bransjen er høyst variabel, og jeg ønsker ikke å fremheve bedrifter verken som spesielt gode eller spesielt dårlige på dette området. I tillegg vises det til ulike standardkontrakter utarbeidet innen entreprise, verksted- og petroleumsindustri.

Jeg har ikke foretatt en systematisk kartlegging av kontraktspraksis på IT-området, og er heller ikke kjent med at andre har foretatt slike studier av noe omfang. Det vil alltid være noe tilfeldig hvilke leverandører og storkunder man får kontraktsmateriale fra, og mitt formål har ikke vært å gi et representativt bilde av alle de kontrakter som er i bruk.


For å skille de ulike versjonene av standardkontraktene, angir jeg revisjonsår, selv om kontraktene selv ikke gjør det. Når det innen samme serie av standardkontrakter finnes både anskaffelses- og vedlikeholdskontrakter, bruker jeg betegnelsen K for anskaffelse (Kjøp), U for utvikling og V for vedlikehold. Statens standard ble sist revidert i 1995, og jeg betegner derfor f.eks. kjøpsavtalen som SSA K95. Det finnes videre kontrakter både for mer omfattende og for enklere leveranser. Kontrakter i den siste kategorien refereres til med betegnelsen Liten. Statens standard for anskaffelse av utstyr og programvare av mindre økonomisk omfang, som ble utarbeidet i 1984, kaller jeg f.eks. SSA LitenK84.

Noen bøker om IT-kontrakter


More >>
Outsourcing: The Legal Contract
Providing an introduction to outsourcing, this title identifies and discusses the main aspects which should be specified in the contract and indicates the factors which facilitate a successful outsourcing relationship.
RefNr: 1841523607
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
The Managers Guide to Understanding Commonly Used Contract Terms: Comm
RefNr: 0852977581
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

More >>
Kontrakter for utvikling av programvare
Boka tar for seg utviklingskontrakter for dataprogramvare.
RefNr: 9788202196912
Bestill fra:
Bokkilden

More >>
The Outsourcing Revolution: Why it Makes Sense to do it Right: Why It
The Outsourcing Revolution" features case studies detailing how specific companies planned, implemented, and are managing BPO. Results from surveys of more than 1,500 companies provide real data on what organizations around the world are doing and why, as well as what does and doesn't work.
RefNr: 0793192145
Bestill fra:
Amazon UK
Amazon US
Bokkilden

Gå hit for full oversikt over bøker om IT-kontrakter.


Previous page: Previous page: Del I InnledningNext page: Kap 2. IT-kontrakter Next page:

Next page: Kap 2. IT-kontrakter Next page:

Previous page: Previous page: Del I Innledning