Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.

For mer om opphavsrett, les min bok Opphavsrett for begynnere.

Bokomslag

Se mer om boken her.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

9.4.2 Bruk av bilder

Next page:
Previous page: 9.4 Sitatrett, billedbruk m.m. Next page: 9.5 Bruk i undervisning

9.4.2 Bruk av bilder

§ 23 første ledd lyder:

Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter, når det skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

Det må altså være kunstverk eller fotografisk verk. Kunstverk er ikke definert i loven, men må her bety billedkunst, inkludert skulptur. Verket må være offentliggjort.

Bestemmelsen gjelder tilsvarende for fotografisk bilde. Dette fremkommer ved at det i § 43a tredje ledd sies at bl.a. § 23 gjelder tilsvarende for fotografiske bilder som for fotografiske verk. Verket kan gjengis i tilslutning til teksten.

Bestemmelsens begrunnelse er at det skal være vid adgang til vitenskapelig og kritisk vurdering og man skal, som for sitat, kunne gjengi det som vurderes. Det skal være en sammenheng mellom tekst og bildet. Man kan ikke i medhold av denne bestemmelsen gjengi et verk som dekorasjon eller som omslagsbilde på en bok - det vil ikke være i tilslutning til teksten.

Kravet om at verket skal gjengis i tilslutning til teksten betyr at det verk hvor bildet gjengis må være av tekstlig karakter. Men det betyr ikke at de må være skriftlig. Et verk som presenteres i tilknytning til et foredrag eller en forelesning vil også presenteres i tilknytning til teksten, og kan gjengis etter denne bestemmelsen dersom vilkårene ellers er oppfylt.

Det må være en kritisk eller vitenskapelig fremstilling. En kritisk fremstilling behøver ikke være vitenskapelig og en vitenskapelig fremstilling behøver ikke være kritisk. Det stilles ikke noen strenge vitenskapelige krav for at en tekst i denne sammenhengen skal anses for vitenskapelig. Det er ingen tvil om at det som i forskningsverden anses som vitenskapelige publikasjoner omfattes, inkludert studentarbeider. Hvordan lærebøker plasserer seg her er mer uklart. Men det har vært antatt at Forbrukerombudets redegjørelse om egen og Markedsrådets praksis vedrørende forbudet mot kjønnsdiskriminerende reklame er "vitenskapelig", og da kan det ikke være særlig tvilsomt at i alle fall lærebøker skrevet for høyere utdanning må anses for vitenskapelige.

Fremstillingen skal ikke være av allmennopplysende karakter. Populærvitenskapelige fremstillinger vil vanligvis være av allmennopplysende karakter. Igjen er det vanskelig å trekke grensen. Men som et utgangspunkt kan man si at fremstillinger som henvender seg til den opplyste allmennhet er av allmennopplysende karakter, mens fremstillinger som henvender seg til en avgrenset gruppe ikke er det. Fremstillinger som henvender seg til det vitenskapelige fellesskapet er ikke av allmennopplysende karakter. Også her er har vi også det generelle kravet om at gjengivelsen skal skje i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

Annet ledd lyder:

Med samme begrensning kan offentliggjort fotografisk verk mot vederlag gjengis også i kritisk eller vitenskapelig fremstilling av allmennopplysende karakter og i tilslutning til teksten i skrifter bestemt til bruk i opplæring.

Denne omfatter kritiske og vitenskapelig fremstilling av allmennopplysende karakter, samt skrifter bestemt til bruk i opplæring. Denne del av bestemmelsen er begrenset til å gjelde fotografiske verk (og fotografisk bilde). Kunstverk kan ikke gjengis etter denne bestemmelsen. Ellers er den viktigste forskjellen at bruk etter denne bestemmelsen forutsetter at det betales vederlag. Det er således en tvangslisens, ikke en fribruksbestemmelse.

Om vi holder oss til høyere utdanning er det ikke lett å trekke noen grense mellom vitenskapelig fremstilling og skrifter bestemt til bruk i opplæring. Men når man har lagt til grunn at Forbrukerombudets informasjonspublikasjon er en vitenskapelig fremstilling, da har man ikke lagt listen høyt. Lærebøker for høyere utdanning må da kunne anses som vitenskapelige fremstillinger. Fremstillinger som retter seg til en avgrenset gruppe studenter i et bestemt fag kan heller ikke sies å være av allmennopplysende karakter. En tommelfingerregel kan være at vi i forskning og undervisning er innenfor første ledd og kan gjengi både kunstverk og fotografisk verk uten å betale vederlag, mens vi i vår formidlingsvirksomhet kun kan bruke fotografiske verk og da mot betaling.

Av tredje ledd følger at offentliggjort personbilde i form av fotografisk verk kan gjengis i skrift av biografisk innhold. Også dette er en fribruksbestemmelse.

Siste ledd sier at bestemmelsen ikke gir rett til gjengivelse i maskinlesbar form, med mindre det gjelder en ikke-ervervsmessig gjengivelse etter første ledd. Vi kan med andre ord gjengi bilder i en i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter også i maskinlesbar form, så lenge gjengivelsen ikke er ervervsmessig. Dette må bety at man kan bruke bilder i for eksempel en masteroppgave eller en doktoravhandling også om denne foreligger i maskinlesbar form.

§ 23a har mer relevans for nyhetsformidling enn for forskning og undervisning. Den gir rett til å gjengi offentliggjort verk ved omtale av dagshendinger knyttet til det verket som gjengis. Opphavsmannen har krav på vederlag med mindre det gjelder en dagshending. Bruker man Munchs "Skrik" i en sak om bygging av nytt bygg for Munch-museum er den en dagshending, men den er ikke knyttet til selve verket. Så for en slik bruk må det betales vederlag. Men gjelder det ran av "Skrik", tilbakelevering eller annet som direkte gjelder verket, da kan man gjengi verket uten å betale.


Opphavsrett


More >>
Forfatter: Ole Andreas Rognstad
Boken gir en fremstilling av opphavsretten i vid forstand, det vil si vernet for åndsverk og nærstående prestasjoner. I tillegg behandles tilgrensende områder som vederlagsordninger og vernet for private håndteringssystemer.

Det redegjøres for opphavsrettens historikk og begrunnelse, og hovedtrekkene i åndsverklovens regler fremstilles i lys av den internasjonale utviklingen på opphavsrettsområdet. Boken er beregnet på jusstudenter, jurister og andre som i sitt virke berøres av opphavsrettslige problemstillinger. Med litteraturliste og stikkordregister.

Bestill fra:
Bokkilden
Level: , 459 pages RefNr: 9788215007298
Format: Method Medium: Book (hardcover)
Series: Publisher: Universitetsforlaget

Next page: 9.5 Bruk i undervisning Next page:

Previous page: Previous page: 9.4 Sitatrett, billedbruk m.m.