Bing Hodneland logo

Fra 1. august 2012 vil jeg være advokat på heltid som partner i Bing Hodneland.

For mer om opphavsrett, les min bok Opphavsrett for begynnere.

Bokomslag

Se mer om boken her.

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Gå til "bokhandelen"

Geocaching i Norge
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk


Previous page:

2.4 Behandling av forespørsel hos informasjonsleverandøren

Next page:
Previous page: 2.3 Forespørsel til informasjonsleverandør Next page: 2.5 Behandling hos mottaker

2.4 Behandling av forespørsel hos informasjonsleverandøren

Når informasjonsleverandøren mottar forespørselen blir den behandlet hos denne i henhold til valgt kommunikasjonsprotokoll og regler definert av informasjonsleverandøren. Det har ingen betydning for behandlingen hos informasjonsleverandøren om bruker har fått adressen i form av en lenke eller på annen måte.

Det har vært hevdet at en lenke gir ?direkte tilgang? til filene. Eksempelvis hevdet den ankende part i napster.no dette, gjengitt i avsnitt 20 og 23:(14)

?[20] De[lenkene] ga direkte tilgang til musikkfilene for avspilling og/eller lagring. En ren opplysning om en webadresse gir ingen slik direkte tilgang. Fotnoter gir heller ikke leseren tilgang til det verket det vises til.?

?(23) At lenkene ga direkte tilgang til musikkfilene - muligheten for umiddelbar opplevelse av musikken - er de ankende parters hovedpoeng.?

Dette er en feilaktig beskrivelse av hva som faktisk skjer. Det var derfor helt rett at ankende parter i denne saken ikke vant fram med denne argumentasjonen. En lenke er verken tilstrekkelig eller nødvendig for å få tilgang til et dokument på nettet. For å få tilgang må informasjonsleverandøren ha gjort den aktuelle filen tilgjengelig på Internett. Brukeren må dessuten ha et program som er laget for å spørre etter og tolke denne typen dokumenter, i tillegg til nettverksforbindelse etc. En lenke vil bare gjøre det litt lettere å sende en forespørsel for å få overført dokumentet. ? hevde at en lenke gir direkte tilgang er som å hevde at man får direkte tilgang til en bygning om man kjenner adressen. Skulle man likevel mene at man får direkte tilgang, så er det URLen i seg selv som må gi slik tilgang. Om den er formatert som lenke betyr ikke noe fra eller til for tilgangen.

Det er informasjonsleverandøren som bestemmer om, for hvem og på hvilke vilkår et dokument skal være tilgjengelig. I praksis vil det si at informasjonsleveandøren bestemmer om det forespurte dokument skal sendes, eventuelt hvilket dokument som skal sendes. Den som presenterte en lenke som eventuelt blir benyttet for å sende forespørselen har ingen innflytelse på behandlingen hos informasjonsleverandøren.

Informasjonsleverandøren vil selvfølgelig ikke vurdererhver enkelt forespørsel. Dette skjer automatisk. Men det er denne som setter opp reglene for hvilke forespørsler som skal besvares og hvordan de besvares. I de fleste tilfeller vil alle forespørsler bli besvart ved at dokumentet sendes. Men hvis man vil kan dette begrense på mange måter, f.eks. noen av disse:

?? Dokumentet sendes bare til de som er abonnenter. De som ikke er abonnenter får tilsendt et annet dokument, f.eks. et dokument som sier at de må være abonnenter for å få tilgang, sammen med informasjon om hvordan man kan tegne abonnement. Abonnement kan kontrolleres på mange måter. Man kan kreve pålogging som på www.nir.nu, eller det kan også styres ved at man ser hvor forespørselen kommer fra, identifisert gjennom et såkalt IP-nummer (se foran, note 6). Man kan også sette opp et nettsted slik at aksepterte brukere får tilgang til barnepornografi, ulovlig kopiert musikk, osv, mens andre bare ser helt uskyldige dokumenter. Jeg kjenner ikke til noen eksempler på at dette er gjort, men jeg vil bli overrasket om det ikke finnes.

??Bare brukere som bruker en bestemt nettleser, alternativt de som ikke bruker en bestemt nettleser får dokumentet, de andre kan få en feilmelding som sier at de må bytte nettleser.(15) USER_AGENT-sniffing er en variant av dette som brukes mye av de som driver med såkalt søkemotor-optimalisering. De leverer helt andre sider til søkemotorenes roboter (som teknisk sett er nettlesere) enn de gjør til en nettleser som viser siden direkte for et menneske.

??Brukere må komme fra et bestemt geografisk område, f.eks. Norge, eventuelt at visse geografiske områder ekskluderes. Dette kan f.eks. brukes for å administrere geografisk avgrensede lisenser. Den som har forsøkt å følge internasjonale idrettsbegiveneheter via nett-TV i utlandet vil ha erfart at man ikke får tilgang fordi TV-selskapet ikke har rettighetene for det landet hvor man befinner seg.

??Brukeren må være henvist fra en bestemt nettadresse. En nettleser sender automatisk informasjon om hvilket dokument man har åpent og som lenken hentes fra og man kan sette opp et nettsted slik at hvis det ikke er nettstedet selv som er lenkeleverandør vises ?forsiden? i stedet for den siden det spørres etter. På denne måten kan de som ønsker det hindre at det lenkes til enkeltsider (?dyplenking?).

Det finnes mange andre måter som dette kan styres på. Hovedpoenget er at det er den som legger et dokument på en nettjener som bestemmer hvem som skal kunne få dokumentet. Den som gjør tilgjengelig adresseinformasjon i form av en lenke påvirker ikke dette. En lenke kan kun hjelpe en bruker til å finne fram til nettadressen og til å sende en forespørsel etter dokumentet.


Hva er Internett


More >>
Forfatter: Gisle Hannemyr
Forfatteren gir en innføring i historien bak internett, teknologien og kulturen. Her ser han på nettets påvirkning av samfunnsprosessene og det livet vi lever og hva den raske teknologiske utviklingen vil bidra med i framtiden. Med litteraturliste og register.

Bestill fra:
Bokkilden
Level: , 158 pages RefNr: 9788215005270
Medium: Book (paperback)
Series: Publisher: Universitetsforlaget


Opphavsrett


More >>
Forfatter: Ole Andreas Rognstad
Boken gir en fremstilling av opphavsretten i vid forstand, det vil si vernet for åndsverk og nærstående prestasjoner. I tillegg behandles tilgrensende områder som vederlagsordninger og vernet for private håndteringssystemer.

Det redegjøres for opphavsrettens historikk og begrunnelse, og hovedtrekkene i åndsverklovens regler fremstilles i lys av den internasjonale utviklingen på opphavsrettsområdet. Boken er beregnet på jusstudenter, jurister og andre som i sitt virke berøres av opphavsrettslige problemstillinger. Med litteraturliste og stikkordregister.

Bestill fra:
Bokkilden
Level: , 459 pages RefNr: 9788215007298
Format: Method Medium: Book (hardcover)
Series: Publisher: Universitetsforlaget

Next page: 2.5 Behandling hos mottaker Next page:

Previous page: Previous page: 2.3 Forespørsel til informasjonsleverandør