Google
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Nye DVDer


Mer >>
Flere nye DVDer

Gå til "bokhandelen"

Category: General
Posted by: torvund

Nye/oppdaterte sider

Previous page:

Akkorder

Next page:
Previous page: Bluesformen Next page: 12 Takters Blues

Akkorder

For å kunne spille en 12-takters blues i E-dur, må du kunne fire akkorder. Dette er E, E7, A7 og H7. Hvis du ikke er vant med å lese grepdiagrammer, så er disse forklart bak.

  Stemming

Vær nøye med fingersettingen i de forskjellige akkordene. En fingersetting er ikke valgt bare for at det skal være enkelt å gripe

denne ene akkorden, det skal også være lett å skifte mellom denne og andre akkorder. Uvaner som du legger deg til tidlig kan være leie å bli kvitt, og kan være hindringer for seinere utvikling. Fingersettingen er angitt med følgende forkortelser: P=pekefinger, L=langfinger, R=ringfinger og Li=lillefinger.

Vær oppmerksom på at den tonen som i norsk (og tysk) terminologi heter H (og dermed akkorden H7) på engelsk heter B. Det som på nork er B, er på engelsk Bb. Det skal ikke være enkelt. Jeg har i den norske fremstillingen valgt å bruke H og H7, men velger likevel den engelske Bb for tonen en halv tone under H (norsk B), for ikke å gjøre det alt for forvirrende. I engelsk terminologi finnes ikke tonen H. Dette er forøvrig grunnen til at engelskmenn og amerikanere aldri klarer å forstå historien om at Johann Sebastian Bach kunne lage en fuge over temaet basert på sitt navn: B-A-C-H. I engelsk terminologi ville de samme tonene bli Bb-A-C-B, og da blir jo noe av poenget borte ...

E-dur er grunnakkorden i denne tonearten. Du kan her spille på alle strengene.

Når du skal skifte fra E til E7 trenger du ikke gjøre annet enn å løfte opp ringfingeren.

Bruk noen minutter på å lytte til forskjellen mellom E og E7, og merk deg hvordan akkorden skifter karakter bare ved at en tone endres. Alt for mange begynnere sitter krumbøyd over gitaren og nistirrer på venstrehånda uten at de hører på det de spiller.

A7 utløser noe av den spenningen som bygges opp med E7-akkorden, men lager samtidig ny spenning. Denne utløses ved at du går tilbake til E.

En liten oppdatering: Når du går fra E7 til A7 utløses som nevnt noe av den spenningen som ligger i E7, men ikke alt. Når det bare er delvis, er det fordi A7 introduserer en ny spenning. Velger vi å gå til A i stedet for A7, blir det en tydeligere oppløsning. Men det ville samtidig innebære en modulasjon (skifte av toneart) fra E-dur til A-dur. Når vi går fra A7 til E, får vi ikke egentlig oppløsning av spenningen i A7, men vi går så å si tilbake til der vi var. Hvis vi virkelig skulle ha løst ut A7-akkorden, skulle vi ha gått til D, og hadde samtidig modulert fra A-dur til D-dur. Når vi går fra H7 til E, får vi en ordentlig spenningsutløsning, som får oss til å føle at vi har "kommet hjem". Du finner mer om dette på mine engelske gitarsider The V7-I change og The Double Identity of the I-IV change. Hvis du vil vite mer om hvorfor akkordene fungerer slik, kan du også se på The Autentic Cadence - V-I, Plagal Cadence - IV-I ending og ikke minst The dominant 7th chord and the power of the tritone.

Fingersettingen i A7 skulle ikke by på problemer. Husk at du aldri skal bevege fingrene mer enn nødvendig.

H7 er den vanskeligste av disse akkordene, og du vil merke at det alltid er H7 som skaper problemer når du spiller i E-dur. Men den er ikke umulig.

Når du skal skifte fra E til H7 lar du langfingeren bli der den er. Denne kan du bruke som en «guide» for de andre fingrene. Ringfingeren og pekefingeren flyttes i «kryss», slik at ringfingeren går fra 4. til 3. streng, og pekefingeren går fra 3. til 4. streng. Til slutt plasserer du lillefingeren på 1. streng.

Sammenlikner du A7 og H7, ser du at avstanden mellom lang- og ringfinger er den samme i begge akkorder. Dette kan du dra nytte av når du skal fra H7 til A7. Alt du behøver å gjøre er å parallellforskyve disse to fingrene, og slippe de to andre.

En vanlig feil blant nybegynnere er at de slipper alle fingrene hver gang de skal skifte grep. Dermed må de bygge opp hvert nytt grep helt fra bunnen av. Da er det ikke rart at overgangene går tregt! Vær nøye med fingersettingene, og bruk tid på å få disse overgangene mellom akkorder til å gli lett uten unødige bevegelser i fingrene.

Videre referanser

Some Beginning Blues - books

Go here for full list of Beginning Blues books

Beginning Blues - videos

Previous page: Previous page: BluesformenNext page: 12 Takters Blues Next page:

Next page: 12 Takters Blues Next page:

Previous page: Previous page: Bluesformen