Google
Amazon US
In Association with Amazon.co.uk

Nye bøker


Mer >>
Flere nye bøker

Nye DVDer


Mer >>
Flere nye DVDer

Gå til "bokhandelen"

Category: General
Posted by: torvund

Nye/oppdaterte sider

Previous page:

Bluesformen

Next page:
Previous page: Det grunnleggende Next page: Akkorder

Blues er en del av de amerikanske negrenes folkemusikk. Den er ikke så gammel — betegnelsen «blues» ble for første gang benyttet av trompeteren Buddy Bolden for omlag 110 år siden. Han improviserte da over en arbeidssang for bomullsmarkene, en såkalt field-holler.

Bluesen har utviklet seg kraftig i løpet av sitt relativt korte liv. Buddy Boldens musikk var nok svært ulik det folk flest i dag forbinder med blues. I dag beskrives blues ofte ut fra sin faste harmoniske oppbygging. Men disse etterhvert så faste harmoni

skjemaene var ukjent som begrep til langt utpå 30-tallet, kanskje også lenger.

Musikkformen hentet mye fra de europeiske balladene som den hvite befolkningen hadde tatt med seg. Sannsynligvis kommer den grunnleggende formen herfra. Dette er en såkalt AAB-form. Hvert vers består av tre linjer, hvorav de to første bygger på samme tema. Den første linjen uttrykker en følelse, et utrop eller en fortelling. Denne blir gjentatt med noen variasjoner i andre linje. Verset avsluttes med en konklusjon eller et svar i siste linje.

Vi ser at teksten er den samme i de to første linjene, mens den avrundes i siste. I dette eksemplet er det et spørsmål som gjentas, og som besvares i siste linje.

Bluesen utviklet seg på landsbygda i sørstatene. Negrene brukte sin musikk på bomullsmarkene for å lette arbeidet, samtidig som de på denne måten kunne gi uttrykk for følelser og aggresjoner i et språk den hvite slavedriveren ikke forsto.

I de gamle arbeidssangene, som fortsatt lever blant fanger i sørstatsfengslene, fyller sangen hele verset. Dette er nødvendig så lenge de synges uten noen form for akkom

pagnement. Det var gjerne en forsanger som sang en linje, som så de andre gjentok, slik man ofte hører i gospel-musikk.

Utenfor murene ble musikken bragt videre av «frigitte» slaver. Bluesen ble brukt til dans og underholdning, og musikerne spilte for å tjene til livets opphold. Sangen hadde nå fått følge av piano, gitar, banjo eller et annet instrument som måtte være for hånden. Nå kunne man ta en pause i sangen og la instrumentene fylle ut pausene. Etterhvert ble dette regelen, og de instrumentale mellomspillene kom til å fylle ut halvparten av hver linje.

Melodien fulgte som regel mønsteret fra de gamle field-hollers. Hver tekstlinje var delt i to setninger. Disse ble etterfulgt av et instrumentalparti som fulgte omtrent det samme melodiske mønsteret som sangen.

Dette partiet var et slags musikalsk svar på det foregående, og en avrunding av hver linje. Melodien begynte som regel på kvint-tonen, for så å falle ned mot grunntonen.

Lengden på hver linje og forholdet tekst/mellomspill kunne variere. Linjene kunne være 3 takter eller 51/2 takt, teksten kunne være 3 takter og mellomspillet 21/2, osv. Så lenge musikerne stort sett var aleine med sitt instrument, sto de helt fritt til å variere lengden på hvert vers etter hva de følte mest for i øyeblikket. Denne friheten (eller mangelen på disiplin) ble ofte benyttet, og det er derfor vanskelig å finne en gammel blues-låt som passer helt med f.eks. et 12-takters bluesskjema.

Arbeidsledighet i sørstatene og drømmen om det forgjettede land i nord førte til en stor folkevandring fra sørstatene. Denne gikk i mange retninger, men en av hovedlinjene fulgte highway 51 og 61 og jernbanelinjen «Illinois Central» nordover. Herfra gikk store transporter av kveg fra de store jordbruksområdene i sør og opp til store slakterier i

Chicago, og det gikk transporter til industribyer som Detroit. Folk tok sin musikk med seg fra sørstatene. Denne skiftet karakter med den nye livsformen. Virkeligheten var kaldere og hardere enn hjemme i sørstatene, og befolkningen tettere, noe musikken ble sterkt preget av. Sangen «New Stranger Blues», som du finner på s. <26>, handler om dette.

Folk møttes i 3. klasses barer, drakk billig brennevin og spilte blues. Man begynte i større grad å spille sammen i grupper, og da måtte man vite hva de andre spilte. Bluesformen ble derfor fastere, og linjene like lange — 4 takter. Fortsatt kunne musikerne improvisere, men de holdt seg innenfor fastere rammer. Nå var 12-takters formen blitt klart fremtredende. Hver linje består av 4 takter, to takter med sang og to takter med instrumental. Verset hadde fått 12-takter.

Men det var ikke nok å vite hvor lang hver linje skulle være og hvor mange linjer det skulle være i et vers. Man måtte også vite hvilke akkorder man skulle spille og improvisere over. Det utviklet seg derfor også faste harmoniskjemaer. Uttrykt musikkteoretiske termer er akkordskjemaet slik:

La deg ikke skremme av teoretiske akkordbetegnelser som tonika, dominant og subdominant. Betegnelsene brukes fordi de forteller at det er akkorder som står i et bestemt forhold til hverandre, uansett hvilken toneart man spiller i. Men når det gjelder musikk, og særlig alle former for folkemusikk, så er praksis mye enklere enn teorien. Skriver vi ut dette skjemaet i en toneart, f.eks. E-dur, virker det hele mye greiere.

Nå har vi kommet dit hvor vi går over fra teori til praksis, og det er på tide å finne fram gitaren.

Videre referanser

Some Beginning Blues - books

Go here for full list of Beginning Blues books

Beginning Blues - videos

Previous page: Previous page: Det grunnleggendeNext page: Akkorder Next page:

Next page: Akkorder Next page:

Previous page: Previous page: Det grunnleggende